En energireferanselinje er en kvantitativ referanse for å sammenligne ytelsen innen energi over tid under definerte driftsforhold, og brukes i DMAIC-prosjekter for å evaluere endringer i energibruken.
For et forbedringsprosjekt for en dampkjele kobler baselinen brennstofforbruk til produksjonsetterspørsel i løpet av en definert referanseperiode. Sammenligningen krever konsekvente målegrenser, som tilført brennstoff til kjelen og damp levert til produksjonen. Driftstimer og produktmiks har betydning når de endrer etterspørselen etter damp.
Et meieri som foredler mindre melk etter utskifting av en kjele, kan bruke mindre brennstoff selv om energitelsen har blitt dårligere. Sammenligning av brennstofforbruk per tonn foredlet råvare gir en første sjekk. Der det er betydelige faste oppvarmingsbelastninger, kan en regresjonsmodell som kobler forbruk til produksjonsvolum gi en sterkere sammenligning enn et enkelt forbruk-per-tonn-forhold. Referanseperioden bør dekke driftsforholdene prosjektet har til hensikt å evaluere.
Innenfor DMAIC hører energireferanselinjen hjemme i Måle-fasen og støtter evalueringen av endringer i Forbedre-fasen. Measurement system analysis bidrar til å fastslå om drivstoffmålere og produksjonsregistreringer støtter denne sammenligningen. Et ISO 50001-energiledelsessystem gir en bredere ramme for å opprettholde energireferanselinjer. En control plan tildeler ansvar for å gå gjennom avvik fra forventet forbruk, mens en avkastningsanalyse oversetter verifiserte energiinnsparinger til økonomiske fordeler ved hjelp av dokumenterte energipriser.
