En kontrollplan fastsetter hvordan en prosess overvåkes etter at den har blitt forbedret: hvilke egenskaper som måles, med hvilken metode, hvor ofte, av hvem, og — den viktigste delen — hva som skjer når en måling faller utenfor grenseverdiene.
Det siste elementet blir rutinemessig utelatt, og uten det er resten bare datainnsamling i stedet for kontroll. En måling uten en definert tiltaksrespons endrer ingenting; den bare dokumenterer avviket.
Grunnen til at den finnes, er at forbedringer forfaller. Forholdene endrer seg, folk slutter, snarveier oppstår, og innen et år er gevinsten borte. En kontrollplan er forskjellen mellom en forbedring som står seg, og en som stille reverseres mens alle tror prosjektet var en suksess.
I DMAIC-terminologi er dette kontrollfasen gjort konkret, og det er grunnen til at et prosjekt som avsluttes uten en slik, egentlig ikke er fullført, uansett hva sluttrapporten sier.
Planer mislykkes ved å dekke for mye. Tjue overvåked parametere blir ignorert innen en måned. Kontroller de få som faktisk forutsier resultatet, og la resten ligge.
