En tids- og bevegelsesstudie er en strukturert observasjonsmetode som registrerer oppgavens varighet og arbeidsssekvens for å vise hvordan tiden er fordelt i en prosess. I Lean Six Sigma støtter den beslutninger om spesifikke arbeidsflyter, som sykepleiedokumentasjon eller klargjøring av legemidler.
Studiedesign starter med det operative spørsmålet. Et sykepleieteam som undersøker forsinkede observasjoner, trenger avtalte aktivitetskategorier og regler for koding av avbrudd. Når pasientopplæring skjer under en annen pleieaktivitet, trenger det primære tidsbudsjettet en regel som forhindrer dobbelttelling av samme medgåtte minutt. To observatører kan kode en felles observasjonsperiode for å avdekke inkonsekvente definisjoner før bredere datainnsamling.
Vurder en hypotetisk pilot der dokumentasjonen synker fra 12 til 9 minutter per observerte sykepleietime. Det representerer en reduksjon på 25 % i dokumentasjonstid og frigjør 3 minutter, eller 5 % av den observerte timen. Hvorvidt disse minuttene når pasientpleien, krever en separat måling. Sammenlignbar skiftdekning og pasientarbeidsbelastning hjelper teamet med å tolke forskjeller mellom baseline og pilotobservasjoner.
I DMAIC gir tids- og bevegelsesstudier baseline-data under Måle-fasen, og støtter testing under Forbedre-fasen. Value Stream Mapping plasserer de observerte oppgavene i den større flyten, mens Pareto-diagrammer kan rangere klinisk vurderte, håndterbare årsaker etter akkumulerte minutter. Standard arbeider dokumenterer den avtalte oppgavesekvensen etter en endring. En Kontrollplan tildeler eierskap til fortløpende målinger, inkludert om planlagt behandling fullføres innenfor det godkjente tidsvinduet.
