En Gage R&R-studie kvantifiserer hvor mye av variasjonen du ser på som stammer fra målesystemet i stedet for fra selve objektet som måles. Repeterbarhet er variasjonen når én person måler det samme objektet gjentatte ganger; reproduserbarhet er variasjonen mellom ulike personer som måler det.
Hver konklusjon som trekkes i Måle- og Analyse-fasene hviler på at dataene er reelle. Hvis en tredjedel av variasjonen som analyseres tilhører måleredskapet, beskriver analysen målesystemet, og de resulterende forbedringene vil treffe helt ved siden av.
Det er det trinnvis mest overhoppede steget i Six Sigma-prosjekter, og en av de mest pålitelige grunnene til at et teknisk solid prosjekt ikke gir resultater. Det tar dessuten bare noen få timer, noe som gjør det vanskelig å rettferdiggjøre å hoppe over det.
De vanlige tersklene: under 10 % av total variasjon er akseptabelt, 10–30 % avhenger av hva målingen brukes til, og over 30 % betyr at målesystemet er selve prosjektet inntil det er utbedret.
Studier kjøres ofte på deler som ikke dekker det reelle spennviddeområdet, noe som forskjønner resultatet. Og et dårlig resultat blir tolket som en grunn til å skrote prosjektet, når det ganske enkelt er et funn — et dårlig måleredskap er noe som må fikses, ikke en blindvei.
