OEE multipliserer tre forholdstall: tilgjengelighet (gikk utstyret), ytelse (gikk det med riktig hastighet) og kvalitet (var resultatene gode på første forsøk). Resultatet er andelen av planlagt produksjonstid som produserte salgsbare produkter ved den tiltenkte hastigheten.
De multipliseres i stedet for å midles, og det er derfor tallet ser så strengt ut — 90 % på hver gir 73 % totalt. Denne strengheten er den nyttige delen. Tre tålelige tap forsterker hverandre til et utålelig tap, og regnestykket viser det på en måte tre separate prosenter aldri gjør.
The single number is close to meaningless on its own. What earns its keep is the split: availability-dominated loss points at maintenance and changeovers, performance loss at minor stoppages and slow running, quality loss at Prosessdyktighet. Three different projects, and the ratio tells you which one you have.
Det forringes kraftig når det brukes som et mål. Planlagt nedetid blir oppblåst, utstyr kjøres utover det prosessen tåler, og omarbeididete produkter telles som gode — alt dette hever tallet uten at noe blir bedre. Det er et diagnostisk verktøy. Behandlet som en KPI blir det ren fiksjon, og å sammenligne det mellom maskiner eller anlegg var aldri gyldig i utgangspunktet.
