Kapasitetsindekser sammenligner hva en prosess naturlig gjør mot hva den kreves å gjøre. Cp sammenligner spesifikasjonsbredden med prosessens spredning. Cpk gjør det samme, men tar hensyn til hvor prosessen ligger i forhold til spesifikasjonen.
Begge finnes fordi en prosess kan ha liten spredning, men være feilplassert. Cp kan ikke fange opp dette — en smal spredning klistret inntil den ene spesifikasjonsgrensen scorer bra, men produserer feil likevel. Cpk straffer avviket, så den er alltid den laveste av de to.
Gapet mellom dem er der innsikten ligger. En Cp som er mye høyere enn Cpk betyr at variasjonen er fin og at prosessen ganske enkelt må sentreres, noe som er et helt annet og som regel langt billigere problem enn å redusere variasjonen.
Som grov rettesnor: 1.0 betyr at spredningen akkurat fyller spesifikasjonen, 1.33 er et vanlig minimum, og 1.67 gjelder for kritiske egenskaper. Disse varierer etter bransje og bør bekreftes heller enn antas.
None of it means anything for an unstable process. Cpk calculated on something still drifting describes a situation that has already passed, which is why styrekart come first — stability, then capability, in that order. Quoting the index to two decimals from thirty data points is the other way this goes wrong.
