En Balancing Measure er en måling som brukes sammen med en primær forbedringsmåling for å oppdage utilsiktede konsekvenser andre steder i en prosess, som for eksempel økt arbeidsbelastning for bud på grunn av raskere levering av instrumenter.
I et DMAIC-prosjekt om tilgjengelighet på kirurgiske instrumenter kan det primære målet være å spore om instrumentene når operasjonsstuen innen avtalt tid. Et balanserende mål kan spore de ansattes tidsbruk i minutter på å avklare og håndtere hver forespørsel. Et revidert forespørselsformat kan forbedre tilgjengeligheten, men samtidig øke det administrative arbeidet for personellet på operasjonsstuen. Ved å måle begge utfallene får prosjektgruppen et godt grunnlag for å avgjøre om endringen bør innføres eller justeres.
Måleplanen spesifiserer hvems arbeidsbelastning som telles, hvilke aktiviteter som kvalifiserer, og hvordan observasjonene samles inn. Nullpunkts- og pilotmålinger krever sammenlignbare definisjoner og innsamlingsmetoder. Før pilottestingen avtaler teamet hvor stor økning i tidsbruken for håndtering av forespørsler som skal utløse en gjennomgang. Den beslutningen bør gjenspeile kliniske krav og bemanningstilsyn.
Balanserende mål supplerer FMEA ved å undersøke om forventede bivirkninger oppstår under en test. De avdekker også konsekvenser som risikovurderingen overså. Innenfor DMAIC hører de hjemme under Måle-planlegging og Forbedre-evaluering. En kontrollplan kan beholde et balanserende mål dersom risikoen vedvarer etter implementering, med en navngitt eier og en responsterskel for økt arbeidsbelastning.
