FMEA — Failure Mode and Effects Analysis — går gjennom hvordan en prosess eller et produkt kan svikte, hva hver enkelt svikt vil forårsake, hvor sannsynlig den er, og hvor sannsynlig det er at den oppdages før den får konsekvenser.
Alvorlighetsgrad, forekomst og oppdagelse poengsettes og multipliseres til et risikoprioritetstall (RPN) som brukes til å rangere hva som må håndteres. RPN er et sorteringsverktøy og ikke så mye mer: Det komprimerer tre ulike størrelser til én og kan enkelt manipuleres ved å justere en poengsum. En alvorlighetsgrad på 10 krever oppmerksomhet uavhengig av hva produktet blir til.
Verdien ligger i at det utføres før noe går galt. Det meste av kvalitetsarbeidet er reaktivt — en feil oppstår og blir analysert — og FMEA er en av få strukturerte muligheter til å resonnere rundt svikt mens endringer fortsatt er rimelige.
Det feiler som et dokument heller enn som en metode. Fylt ut for en kundaudit og arkivert, forbruker det dager og endrer ingenting. Det er kun verdt kostnaden når radene med høy risiko fører til faktiske tiltak og det hentes frem igjen når prosessen endres.
