En Balancing Measure er en måling som brukes sammen med en primær forbedringsmåling for å oppdage utilsiktede konsekvenser andre steder i en prosess, som for eksempel økt arbeidsbelastning for bud på grunn av raskere levering av instrumenter.
I et DMAIC -prosjekt om tilgjengelighet for kirurgiske instrumenter, kan den primære målingen følge med på om instrumentene når operasjonsstuen innen avtalt tid. En Balancing Measure kan spore antall minutter de ansatte bruker på å avklare og håndtere hver forespørsel. Et revidert forespørselsformat kan forbedre tilgjengeligheten samtidig som det øker det administrative arbeidet for personellet på operasjonsstuen. Å måle begge utfallene gir prosjektgruppen et grunnlag for å avgjøre om endringen skal innføres eller revideres.
Måleplanen spesifiserer hvems arbeidsbelastning som telles, hvilke aktiviteter som kvalifiserer, og hvordan observasjonene samles inn. Nullpunkts- og pilotmålinger krever sammenlignbare definisjoner og innsamlingsmetoder. Før pilottestingen avtaler teamet hvor stor økning i tidsbruken for håndtering av forespørsler som skal utløse en gjennomgang. Den beslutningen bør gjenspeile kliniske krav og bemanningstilsyn.
Balancing Measures kompletterer FMEA ved å kontrollere om forventede bivirkninger oppstår under en test. De avdekker også konsekvenser som risikogjennomgangen overså. Innenfor DMAIC hører de hjemme i Måle-planlegging og Forbedre-evaluering. En Kontrollplanen kan beholde en Balancing Measure når risikoen vedvarer etter implementering, med en navngitt eier og en responsterskel for økt arbeidsbelastning.
