Et kontrolldiagram plotter en måling over tid mot grenser beregnet ut fra prosessens egen oppførsel, og skiller variansen en stabil prosess alltid utviser fra et signal om at noe faktisk har endret seg.
Dette skillet er selve hensikten. Uten det reagerer teamene på hver eneste endring, og det å reagere på normal variasjon gjør prosessene verre — å justere en stabil prosess som respons på støy tilfører variasjon i stedet for å fjerne den. Kontrollgrenser kommer fra dataene, ikke fra spesifikasjonen. Å blande sammen disse to er den vanligste feilen, og en prosess kan ligge godt innenfor spesifikasjonen samtidig som den er fullstendig ute av kontroll.
Hvilket diagram du bør bruke avhenger av dataene: X-bar og R for målte verdier i undergrupper, enkeltverdier og bevegelig område for enkeltmålinger, og p- og c-diagrammer for tellinger. Feil valg gir grenser som ganske enkelt er feil.
Diagrammer blir skrevet ut, hengt opp og aldri sett på igjen, noe som er den stille svikten — et diagram ingen leser er bare pynt. Den andre feilen er å beregne grensene på nytt etter hvert skift, noe som garanterer at diagrammet aldri kan vise en endring.
