SIPOC kartlegger en prosess på det overordnede planet over fem kolonner — Suppliers (Leverandører), Inputs (Innsatser), Process (Prosess), Outputs (Resultater), Customers (Kunder) — og er utformet for å passe på én side, med maksimalt fem til sju trinn i prosesskolonnen.
- Leverandører – hvem som leverer det prosessen forbruker, enten de er interne eller eksterne
- Inndata – materialene, informasjonen eller forespørslene som kommer inn i den
- Prosess – de viktigste hovedtrinnene, ikke detaljene
- Utdata – det den produserer
- Kunder – hvem som mottar disse utdataene og bedømmer dem
Formålet er å oppnå enighet heller enn å utføre analyser, og det er derfor verktøyet hører hjemme tidlig i forløpet, før noen begynner å kartlegge i detalj. Det å få et rom til å bli enige om hvor prosessen starter og slutter, avdekker som regel at de egentlig var uenige — noe det er mye bedre å oppdage før måleplanen skrives enn etterpå.
Det er også den raskeste måten å fastslå hvem kunden faktisk er. Team oppdager jevnlig at de har optimalisert for en mottaker som kanskje ikke en gang er den faktiske kunden.
En SIPOC med tjue prosesstrinn har sluttet å være en SIPOC og blitt et dårlig flytskjema. Funksjonen er å holde hele prosessen i synsfeltet samtidig; detaljert kartlegging og Value Stream Mapping finnes for når det genuint er behov for mer detaljnivå.
