Et Ishikawa-diagram — også kalt et fiskebein- eller årsak-virkning-diagram — stiller opp hver plausibel årsak til et problem, gruppert i kategorier, slik at søket dekker hele feltet før noe velges ut.
Kategoriene er konvensjonelle huskeregler heller enn faste regler. Produksjon bruker typisk de seks M-ene: metode, maskin, materiale, menneske (manpower), måling, miljø. Tjenestearbeid erstatter ofte med folk, prosess, retningslinje, sted. Det som betyr noe er at settet tvinger oppmerksomheten mot steder den ikke naturally ville gått — verdien ligger i kategoriene ingen ønsket å fylle ut.
Det er en strukturert idédugnad og gir hypoteser, ikke fakta. Resultatet er en liste over kandidater som må testes med data; å behandle den mest fyldige grenen som svaret er den vanligste feilbruken, fordi grenlengden måler hvor mye gruppen viste om en kategori, ikke hvor mye den bidrar til problemet.
Bygget alene arver det én persons antakelser, noe som ødelegger formålet. Det krever folkene som gjør jobben, og det krever uenighet — et diagram alle ble enige om raskt har sannsynligvis bare registrert det man allerede trodde.
