Andel ikke-konforme er antallet av kontrollerte enheter som ikke oppfyller minst ett spesifisert krav, delt på det totale antallet kontrollerte enheter, slik som ordre som sjekkes før de frigis til produksjon.
I en ordreverifiseringsprosess teller hver ordre én gang som enten konform eller ikke-konform. En ordre som inneholder både feil materiale og feil antall, bidrar med én ikke-konform ordre, selv om den inneholder to avvik. Måleplanen må definere kontrollenheten og kriteriene for å godkjenne den.
Anta for eksempel at en pilotkontroll sjekker 200 ordre og finner 10 ordre som inneholder totalt 14 avvik. Andelen ikke-konforme er 10 ÷ 200 = 0.05, eller 5%. De samme registreringene gir 14 ÷ 200 = 0.07 avvik per ordre. Disse målingene svarer på ulike driftsspørsmål: hvor ofte ordre ikke blir godkjent, og hvor mange avvik som oppstår på tvers av den kontrollerte arbeidsmengden.
Innen DMAIC kan andel ikke-konforme enheter gi et utgangspunkt under Måle-fasen og spore ytelsen etter et korrigerende tiltak. Sammenligninger krever konsekvente inspeksjonskriterier og en utvalgsmetode som er representativ for ordrene som vurderes. Å kun inspisere omstridte ordrer vil gi et skjevt estimat av den samlede ytelsen.
En operasjonell definisjon etablerer tellereglene. Et Pareto-diagram skiller avvikskategorier for undersøkelse, mens et p-diagram overvåker andelen ikke-konforme enheter over tid, med styregrenser som tar hensyn til undergruppens utvalgsstørrelse.
