Takt Time er tempoet en prosess må holde for å holde trit med etterspørselen: tilgjengelig arbeidstid delt på antall enheter som kreves. Åtte timer og 240 enheter gir en takt på to minutter.
Det er et mål, ikke en måling, og det er det som skiller det fra de to begrepene det ofte forveksles med. Syklustid er hvor lang tid et trinn faktisk tar. Ledetid er hvor lang tid det hele tar slik kunden opplever det. Takt settes av etterspørselen og eksisterer for å sammenlignes med syklustid — ligger man over den, klarer ikke prosessen å holde følge; ligger man langt under, blir kapasiteten stående ubrukt.
Sammenligningen er selve poenget. "Raskere" kan diskuteres; "tre minutter mot en takt på to" kan det ikke, og det definerer avviket nøyaktig.
To ting går galt med dette i praksis. Team beregner takt på nytt ut fra denne ukens ordrer, noe som gir et mål som flytter seg raskere enn noen rekker å tilpasse seg — det bør gjenspeile en stabil etterspørsel over en planleggingsperiode. Og takt blir tolket som en fartsgrense som skal slås i stedet for en rytme som skal matches, og det er slik en prosess ender opp med å bygge opp et lager det aldri ble bedt om.
