En Gemba-vandring betyr å gå dit arbeidet utføres og observere det direkte, heller enn å styre fra dashbord, rapporter og det mellomledere videreformidler.
Den finnes fordi indikatorer beskriver det som har blitt målt, og sier ingenting om det som ikke har blitt det. Nødløsningen ingen har dokumentert, steget folk hopper over fordi standarden er uklar eller ufornuftig, maskinen som må ha et lite dult på et bestemt sted — ingenting av det når frem til en rapport, men alt sammen er med på å forme tallene som gjør det.
Å observere er en disiplin. En vandring som blir til en inspeksjon, fører bare til at man får se den versjonen av arbeidet folk ønsker at man skal se — som er nøyaktig den versjonen som allerede står i rapportene. Spørsmålene handler om hvordan arbeidet går og hva som gjør det vanskelig, og de stilles til den som faktisk utfører det.
Gjort uregelmessig er det teater, og de ansatte oppfatter det som nettopp det. Gjort som en rutine uten oppfølging er det enda verre: problemer tas opp, ingenting skjer, og neste vandring gir ingen resultater.
