Process mining er en metode for å analysere hvordan en prosess fungerer ved å bruke systemhendelseslogger til å rekonstruere rekkefølgen av aktiviteter for enkeltsaker, for eksempel innkjøpsordrer eller forsikringskrav.
En hendelseslogg krever en saksidentifikator, et aktivitetsnavn og et tidsstempel for hver registrerte hendelse. I et DMAIC -prosjekt avgjør saksdefinisjonen og målegrensen hvilke oppføringer som hører hjemme i analysen. Teamene bruker de resulterende prosessveiene til å undersøke avvik fra den forventede arbeidsflyten og lokalisere gjentatte trinn som krever nærmere undersøkelse.
Vurder en fakturaprosess der 120 av 1,000 fullførte saker inneholder en ny godkjenningshendelse. Process mining identifiserer disse sakene og viser hvor repetisjonen skjer. Hvis gjennomgangen bekrefter at bare 80 saker krevde korrigering, er andelen omarbeiding på saksnivå 8 %. De resterende repetisjonene kan gjenspeile autoriserte godkjenningskrav. Å telle hver repeterte hendelse som en feil ville overdrive problemet.
Tidsanalyse krever samme grundighet. Et avvik på to dager mellom registrering og godkjenning av faktura kan inkludere en helg eller en planlagt batchfrigivelse. Tidsstempler for fullføring alene slår ikke fast hvor lenge en faktura ventet på en tilgjengelig godkjenner. En kapasitetsbeslutning krever bevis om ressurstilgjengelighet og frigivelsesregler.
Innenfor DMAIC støtter prosessutvinning Måle og Analysere, mens SIPOC etablerer omfanget og en gemba walk avdekker arbeid som mangler i systemoppføringene. Ishikawa -diagrammer og 5 Hvorfor hjelper til med å undersøke forklaringer foreslått av loggene. Styringsplaner bør tildele eierskap til hendelsesdefinisjoner, fordi et endret tidsstempel eller en endret aktivitetskobling kan ødelegge sammenlignbarheten med nullpunktet.
